tankens kraft

Tryggheten av en tanke kan lenke deg på umulige måter. Lamslått. I flere dager. Det er fremdeles flere år til du forstår at denne tryggheten er tankens kreft. At den spiser deg opp fra alle kanter, og at den er inne i enhver av dine celler, de hvite blodcellene dine også. De vet ikke at det er giftig. Så de svirrer upåvirket og fornøyde rundt i kroppen din, mens du får en grublende følelse av at noe er fraværende. Det er fremdeles flere år til du forstår at det er du selv som er fraværende. Det at du bare må ligge stille på en sofa og se på serier til natten dekker for hjernen din og trekker gardinene for tankene dine, er nok fordi du er lat. Det er fordi du aldri gidder å ta tak i noe som helst, og fordi du rett og slett ikke liker å hjelpe til, du er egoistisk og selvsentrert. Og lat. Alltid lat. Du burde ta deg sammen. I morgen, kanskje, og den ideen gnager blemmer på viljen din. Derfor må du alltid ta pauser, og du ender alltid opp med å være lat igjen. Det er fremdeles flere år til du forstår at du er ikke lat, du er likegyldig. Og det svimer i hodet, ingen tanker holder vann, og alt flyter over og smuldrer opp til ugjenkjennelige klumper av ulikt og selvmotsigende tankeinnhold. Hver dag kjennes ut som om du har sovet for lenge i et altfor varmt rom. Øynene dine er limt igjen, og uansett hvor mye kaffe du drikker, vekker du ingenting til live. Grip dagen. Mulighetene er så mange, men du klarer ikke å velge, så du sitter og ser gjennomsiktig på nok en dag med for skarpt lys. Du mister fokus, og alt ser så langt unna ut. Det er fremdeles flere år til du forstår at det er du som er gjennomsiktig, og at det hindrer deg i å nå den umiddelbare nærhet. At livet skulle oppføre seg slik, det er ikke det som står i bøkene, og filmene handler om helt andre ting. Og i stedet for at du tenker over at kanskje det er bøkene og filmene som tar feil, kanskje det til og med er verden og menneskene som tar feil, så hengir du deg til en tanke. Den kan lenke deg på umulige måter. Den lever på deg som hud, og ingen kan rømme fra huden med livet i behold. Det er fremdeles så uendelig mange år igjen før du forstår at huden din ikke er den du er.