onsdag 17. juni 2009

Esperanto estas mia nova amo! Aldonaĵo Judy, komprenebla:)

Jeg har vært på landsmøte i den norske Esperanto-foreningen. Det er ganske stas. Kongress. I Os. Postnummer 5200. Det høres glitrende flott ut. Er ikke det et skritt ut i den voksne verden, så vet ikke jeg. Vi var hele fem ungdommer på ungdomsmøtet. Godt oppmøte. Og aldersgrensa for å være med i Norsk esperantoungdom er 30 år.

Men dette er ikke noe å le av. Eller man kan jo humre litt hvis man føler for det, for vi esperantoentusiaster har lært oss å være en anelse selvironisk når det kommer til denne delen av våre interesser. Om vi hadde tatt dette helt på alvor, ville vi blitt brutt ned helt til grunnmuren ganske øyeblikkelig. Vi tåler litt latterliggjørelse.

Jeg har over lengre tid hatt mine tvil om at det faktisk finnes noen på min alder som lærer seg dette fantastiske språket. Og hvis de finnes, har jeg tenkt, så må de da være ganske sære og merkelige mennesker. Jeg har latt meg påvirke av omverdenen. Jeg har forventet et skrekkeksempel av et folk. Med merkelige livsstiler og med stor tro på anarkisme og andre rare ideologier. Men der tok jeg grundig feil. Dette var en flott gjeng med hyggelige mennesker. Det eneste unormale ved dem var at de hadde et kunnskapsnivå og engasjement på over det gjennomsnittlige. Jeg har blitt inspirert til å fortsette med min hobby, og engasjere meg ytterligere. Og neste landsmøte er jo i Tromsø, i det berømte NORD-Norge (og da er det jo så nært Bodø, for det er jo også i NORD-Norge!), så da må jeg jo delta:)

Jeg føler meg godt mottatt. Det er spesielt gøyalt at den eldre garde setter sååå stor pris nye ungdommer. Og det gjør de særlig hvis det er av den kvinnelige typen som er bosatt helt oppi Bodø. Det er visst en sjelden type medlem det, ung, kvinnelig og fra Nord-Norge. Det går rykter om at det en gang har vært en stor og aktiv esperanto-lokalklubb i Bodø, men at den døde ut. Bokstavelig talt. Av naturlige årsaker.

Jeg føler ansvar. Jeg vil rekruttere. Det skal bli min neste fabelaktige, forrykende og overdimensjonerte master plan. Kristin, er du med?

1 kommentar:

  1. Hei, kom ved en tilfeldighet over den gamle bloggen din Redd Isbjørnen. Uhm, la merke til at du er fan av Ulrikke Hansen Døvigen, og hvis du fortsatt er det, så vil du kanskje ta en titt på fansiden jeg har laget? www.uhdfan.webs.com

    Mvh Renate

    SvarSlett