framtidsplaner

Den gang da, hadde jeg tre alternativer:
- Bli filosof
- Bli astronom
- Bli psykolog (faktisk)
- Back-up-plan: Bli bonde. (Ja! Jeg vil bli bonde, så kan jeg være astronom, filosof og psykolog på si.)

Løpet var lagt opp, og jeg var fornøyd. Det er jo klart man skal bli det man tenker først. Men dette var på den tiden jeg var fast bestemt for at, når jeg ble stor, så skulle jeg ha hest i stedet for bil, og jeg skulle aldri spise poteter, fiskegrateng eller chilinøtter.

Senere oppdaget jeg at hundre kroner ikke var uendelig mange penger, og at smågodt stadig ble dyrere. Jeg begynte å tenke økonomisk. Jeg forstod det slik at filosofer ikke tjente så mye mer enn innsikt, hvis man ikke var ekstremt entusiastisk og skrev bøker som ble oversatt til 50 språk, og i tillegg het Jostein Gaarder. Astronomer var det heller ikke bruk for lenger, siden Knut Jørgen Røed Ødegaard var astronom nok for hele Norge (det gjelder å ha dobbel a i navnet sitt. Jeg har bare én. Da hjelper det lite.) Etter en tid som hobbypsykolog, fikk jeg høre så mye hårreisende, at jeg begynte å tenke altfor mye i feile tankeretninger. Bonde. Ja! Men ikke på sånne svære gårder som faktisk tjener noe.

Ny plan:
- Bli engelsk skuespiller
- Bli astronaut
- Bli svært suksessfull forfatter

Joda. Det sier kanskje seg selv.

Etter en del tenkning fram og tilbake, kom jeg fram til... ingenting. Bare etter ett år, har jeg allerede blitt kjent som den evige årsstudium-studenten. Jeg har skjønt at dette kommer til å gå i retning vest, og akseptert det. Hver gang noen spør hva jeg skal bli, svarer jeg ett av disse alternativene.
- Uteligger (enten ved siden av Trevi-fontenen i Roma=steinrik, eller rett ved et lite gårdsbruk med snille mennesker som gir meg mat, og husly hvis det regner)
- Leiemorder (jeg hører det er godt betalt, og med alle mine årstudiumer så har jeg jo temmelig mye kunnskap om mye rart. Latin, for eksempel. Det må man jo kunne for å bli leiemorder. Sånn er det bare.)
- Sær person som har flyttet ut i skogen eller på fjellet for å leve livet. Helt enkelt.
- Steppegeni på turné i Italia (forhåpentligvis sammen med pianospillende Guro, trampolineekspert Susanne og sjonglerende/adjektivfortellingskribenten Sille. Jeg ser det for meg. Jeg tror vi kommer til å tiltrekke oss over gjennomsnittlig mye oppmerksomhet)
- Lite suksessfull forfatter/kafégjenger
- Evig barn

Ikke noe å si på ambisjonsnivået med andre ord. Og til neste år skal jeg lære meg å fly uten teknologiske hjelpemidler. Men én ting har i alle fall holdt seg siden barndommen. Når jeg blir stor, skal jeg aldri ha fiskegrateng til middag. Puh. De viktigste grunnsteinene av min personlighet har ikke forvitret.