Prosjekt 1: 2.0 - Forbedret versjon

Tomt. Blank. Ingenting. Ikke her, ikke der. Men selv når man gjør ingenting, gjør man noe. Sitter, ser, hører, tenker. Så noe må da finnes i mitt hodet når jeg mener at det finnes ingenting der. Tomme tanker. Tomme bokser som flyter rundt i nervesystemfart og bare er til bry. Men det må jo finnes noe i de boksene? Ei bille, kanskje? Ja, har du sett. Hallo, bille!

- Hallo!
- Hva gjør du i min tomme tankeboks som bare skal flyte rundt i nervesystemfart og være til bry?
- Jeg lager rede.
- Du? Rede? Det er vel ikke så vanlig for ei bille å bo i rede?
- Nei, det er ikke til meg, men til søstra mi som kommer på besøk.
- Ehm. Men er ikke søstra di også ei bille?
- Nei, hun er en gjøk.
- Er det så snilt å si om sin egen søster?`
- Ja, for hun er en gjøk. Hennes mor tok feil av vår billefamilie og meisefamilien like ved, og plasserte ungen sin midt i tua vår. Vi har tatt vare på henne og lært henne å fly. Men hun ble ikke lykkelig før vi bygde et rede til henne, for hun er jo tross alt en gjøk, og gjøker skal bo i reder som andre har bygd. Så nå må jeg lage rede til henne igjen, slik at hun kan fly inn og ut av det som hun behager.
- Javel. Hils.

Det er virkelig gøy med slike bokser. Oj, der ser jeg en til!
(Luft-tanke-Astrid flyr etter neste tomme tenkeboks i det tomme rommet i hjernen sin, og det hele fades (finnes det ikke et vakkert godt norskt (norsk eller norskt?) ord for fade?) over til et svart bilde uten lyd. Rulleteksten ruller raskt over fantasien.)

Prosjekt 1 completed.