Selvsentrert selvsnakk om seg selv.

Jeg merker at jeg denne bloggen har sin virkning. Jeg er altfor ung for min egen alder, og derfor må jeg "late som" ganske mye. Jeg later som om jeg synes det er helt naturlig å være snart 20, klare meg selv, tjene penger på egen hånd, ta egne avgjørelser, være klok og fornuftig. Likevel føler jeg at jeg stadig blir bedre til å leke. Det er nesten gøy.

I helga var jeg på et filmhistoriekurs og absorberte kunnskap i 12 timer. Jeg tok ansvar, og på eget initiativ valgte jeg å lære om film isteden for å sitte hjemme og kikke på regnværet. Av og til undrer jeg på om jeg gjør slike ting for å imponere meg selv. Jeg, et ikke-sosialt vesen som fremdeles er skolelei, oppsøker et læringsrom med totalt fremmede mennesker, frivillig. Med glede og godt humør. Hadde jeg vært meg selv, ville jeg ha vært vettskremt og stakkarslig sjenert. Jeg hadde gjemt meg i et hjørne, og funnet på i-siste-sekunds-unnskyldinger for å ikke kunne være med likevel. Og jeg ville overhodet ikke likt tanken på å måtte sitte stille å lytte i 12 timer.

En Esperanto-mann ringte meg og lurte på om jeg ville være med på landsmøtet deres. Det er nesten surrealistisk. Her har jeg gått rundt i denne verden, og hatt mine interesser og drømmer, gjort mine litt utradisjonelle ting, men tenkt at det er bare inni meg alt skjer. Jeg har mine interesser for meg selv, og folk flest synes ikke å være interessert i dem. Så plutselig gjør jeg noe med dem. Jeg melder meg på kunnskap og landsmøter, og kan ikke skjønne når jeg eller andre begynte å ta interessene mine på alvor. Plutselig er det noen som ringer på min dør og spør om jeg vil leke.

Det er godt jeg vet hvem jeg, hvis ikke ville jeg blitt svært forvirret av disse helomvendingene. For jeg vet at jeg er ikke voksen. Jeg er ikke snart 20. Jeg er meg, og jeg klatrer gjerne opp i et tre for å sitte der i flere timer og føle melankoli. Jeg liker ikke fiskegrateng, og jeg er selvmotsigende som bare det - gjerne i en og samme setning. Og jeg melder meg ikke på sånne farlige, formelle saker fordi jeg har en plan om noe framtidig, men bare fordi. Der har du det. Fordi.